Axel Schüller lever livet som vannmann i Lofoten. Jeg spurte svensken noen spørsmål om spydfiske, utstyr og kveitestørrelser. (Nå høres kanskje dette ut som en artikkel fra Vi Menn, men jeg strøk spørsmålene mine om nazigull og luftwaffevrak, og dermed er vi akkurat innenfor.)

Fångad av en skåning

Hva holder du på med om dagen?

Hmm. Nei, jeg prøver å… Nei, faen, hva jeg gjør? Forsøker å…

Slapp av mann.

Ok. Jeg jobber som miljøterapeut på barneskolen. Fyller 29 år i år. Er fra Skåne, bor i Lofoten. That’s it.

Ja okey, det var kort og konsist. Dette skal handle om spydfiske, så fortell om det. Hvorfor startet du med det?

Det begynte med fridykking i Egypt, der ble jeg helt hooked. Det var mamma som lærte meg det når jeg var 20 år. Nei faen, jeg var 22 år. Senere ble jeg kjent med noen folk i Sverige som ville begynne med fridykking i Danmark, og det var jo ganske kort vei fra Skåne. Så gjorde jeg meg ferdig med eksamener på Lund, og bestemte meg for å flytte opp til Nord-Norge for å gjøre noe helt annet: Bo ved havet og prøve å leve friluftslivet fullt ut.

Hvorfor er spydfisking så avhengighetsskapende?

Det er utrolig kult å fange sin egen mat, det gir meg en helt spesiell mestringsfølelse. Jeg tror det er et jaktinstinkt som slår inn. Det er alltid noen nye fisker å jakte, og andre ting som man kan plukke opp fra havet, som krabber og skjell. Det er bare en helt annen verden som du får tilgang til, og den verdenen er ikke så avhengig av andre faktorer, som vær og vind. Om det regner, eller om det er grått så gjør det ingenting. Ja, det kan påvirke sikten, men du får alltid en fin tur – uansett vær.

Noen tips for nybegynnere som bare vil teste spydfiske?

Det er et godt spørsmål. Mange kjøper utstyr for tusenvis av kroner, hopper ut i vannet og finner ut at det ikke er så enkelt. Jeg anbefaler at man går et fridykkerkurs. Norges Dykkeforbund arrangerer kurs med spydfiske. Frivannsliv er en annen aktør som lar deg ta kurs og teste utstyr. De har base i Bergen, men drar rundt omkring i hele landet, så det er gode muligheter for at det arrangeres kurs i nærheten av der du bor.

Om du digger det da, hva er neste steg?

Da ville jeg sett etter brukt utstyr. Det er mange som kjøper store utstyrpakker og prøver to ganger, og så finner de ut at de heller skal begynne med paragliding eller noe. Det finnes mye bra utstyr der ute, men det er ikke utstyret som avgjør om du er god eller ikke. Jeg liker reisen frem mot litt dyrere og bedre utstyr. Begynn med litt basics, og kjøp heller dyrere utstyr etter hvert som du blir bedre og faktisk trenger det. Det som er viktig er å bli bekvem i vannet, og teste om det er noe som du kan like.

Hva koster utstyret ditt, da?

Drakt og alt koster vel rundt 12–13 000 kroner, men en nybegynner kan fint bruke 6000 kroner, og fortsatt storkose seg i havet.

Hvorfor slutter folk så raskt, tror du?

Jeg tror de har altfor høye forventninger. Første turen skal de liksom ut og hente en svær torsk eller kveite, og bare hale den opp. Så hopper de ut i vannet og skjønner at hey, dette er faktisk litt vanskelig, og det kommer til å ta tid. Det er en bratt læringskurve, og det er mye som skal læres på én gang. Driver du med fridykking kan du bruke tid og energi på å slapp av, se litt rundt og finne roen. Holder du på med spydfiske derimot, får du også harpun, line, bøye og båt å ta vare på. I tillegg er pulsen ekstra høy siden siden driver jakt. Det er mye vanskeligere enn folk tror, og penger gjør det ikke enklere.

Ja, det er vel en «sykdom» som finnes i mange aktiviteter og i samfunnet generelt. Folk kaster penger på pakker og utstyr for å kunne ta noen kule bilder til Instagram. Ok, det er et ganske forenklet bilde av situasjonen, men du skjønner hva jeg mener. Det er ikke helt gjennomtenkt.

Ja, de bare kjører på. Jeg møtte noen i Tromsø, det var helt sjukt. Vi skulle opp på en topptur på et ganske enkelt og greit fjell. Så kommer vi opp, og da kommer det en fyr kjørende ned og bare «øøøøøøhhh – kiten min fløy fra meg, så den er der oppe på toppen en plass. Altså, finner dere den så kan dere bare skrive en melding på Facebookgruppen Tapt i Tromsø.» Jeg tenkte bare: Idiot, gidder ikke engang å gå opp 200 meter for å hente en helt ny kite. Og den lå jo der oppe, på toppen. Vi tok den jo – stappa den ned i sekken og tok den hjem.

Haha!

Da har du for mye penger, altså.

Hyggen på bryggen

Ja, det er jo helt på trynet.

Jeg tror bare folk er for opptatt av image og det å ta bilder. De vil liksom ikke lære og bruke tid på å strebe litt. Jeg hører av og til folk si at «ja, fyr, jeg skal begynne med det, hoppe ut og skyte noen kveiter», og da svarer jeg bare hallo – det er ikke så jævla enkelt. Det tar tid å lære seg alt, men det er jo gøy å lære!

Ja, du må nyte å lære. Nyte å feile.

Enig! Folk ønsker å få det til med én gang. Jeg kjenner jo på det samme av og til, men likevel, det går ikke.

Men, du – jeg har sjekket den videoen din på Youtube, den har jo over 600 000 views! Hva faen?

Den er litt clickbait, men det var en ganske syk hendelse. Vi fikk jo en enorm fisk – rundt 70 kilo – og kritikk fra enkelte som mener at vi skjøt en litt for stor kveite.

Men 76 kilo, Axel. Hvordan klarer du å hente en så stor fisk opp fra havbunnen?

Den var tung ja, men vannet hjelper til med oppdriften. I tillegg holder du selvfølgelig kveiten loddrett når du tar den opp til overflaten, så da blir det lettere.

Du sa dere fikk kritikk?

Ja, enkelte synes den var for stor til å skytes. Det har vært en evig diskusjon om hvor stor kveite man kan ta, men oss spydfiskere imellom har blitt enige om å følge anbefalingene fra Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. De anbefaler å unngå kveiter over 100 kilogram, siden de inneholder tungmetaller og alt mulig. Hadde de store vært såpass viktig for bestanden, så tror jeg direktoratet hadde sagt noe annet. Det er jo heller ikke sånn at vi skyter et lass med kveiter og kaster maten. Vi skyter det vi trenger, og tar alltid vare på kjøttet, som vi gir til venner og familie.

Ja, det virker ikke akkurat så ille.

Nei, sammenligner vi oss med trålene og båtene så er det ingenting. I Norge tror jeg det skytes ett tonn kveite av spydfiskere, nettopp fordi det er vanskelig. Det krever mye av deg, du kan ikke bare hente dem opp med garn.

Så du tar kun det du trenger?

Ja! Og følger de reglene som finnes. Tar hensyn til minstemålet og prøver å være fornuftig.

Flinkis. Til slutt: Hvilken kveitestørrelse smaker best?

Vanskelig å svare på. Hvis du er en god kokk, kan du lage en god kveitemiddag, uansett om kveita er 10 eller 50 kilo. Jeg liker dem som er 10 til 15 kilogram best, siden de er så enkle å få inn i stekeovnen!


Eirik André Nilsen

Hei! Så hyggelig at du stikker innom. Det er jeg som administrerer og publiserer artiklene her på Palmefrost. Når jeg ikke sitter og skriver her finner du meg som regel på tur, i surfen eller på sofaen.

All author posts